Gammel vin er en risikosport. Du heller ut langt flere flasker enn du drikker og ofte er det kun buljong, svisker og maderiserte saker som kommer ut av flasken. Frustrasjonen er ofte stor over enda en dårlig flaske, eller at det høydepunktet du hadde sett frem til lar vente på seg en stund til. Det er mange variabler som kan gå galt. Det kan være flaskefeil, for varm lagring gjennom årene, eller andre lagringsforhold som ikke er formålstjenlig med lang lagring, det kan være ødelagt av transport eller det kan rett og slett være slik at vinen er for gammel. En vin på snart 50 år er jo relativt gammel.
Også har du de flaskene som virkelig imponerer. Som viser frem en slik detaljrikdom og lag på lag med nyanser som virkelig gjør det verdt at du har helt ut 3-4 flasker før den ene treffer. Vin som viser frem en kompleksitet som yngre viner aldri kan. Dette var en flaske i den siste kategorien.
Massolino holder til i Serralunga d Alba og ble etablert så langt tilbake som i 1896. Jeg har hatt endel viner fra huset opp igjen om årene, men ingen så gammel som denne. På deres egen nettside skriver de dette om 65-årgangen:
» Normal vintage. Quite robust wine, with good balance, intense and pleasant perfume. Balanced»
Robust ja. Det bør den være for å holde 49 år. Det er ikke lenger robustheten som preger vinen i det nåværende stadiet – mer en aldrende eleganse. Dufter av roseblader, tjære, lakris og tobakk. Frukten er av lyse bær, men er i helt i bakgrunnen duftmessig. Den blir friskere og mer nyansert i glasset etterhvert som den får mer luft, noe som er et godt tegn for at vi har med å gjøre med en vin som fortsatt har mye liv i seg.Flott syrefrisk og lett munnfølelse, men som med all god nebbiolo er tanninene fortsatt tilstedeværende. De er finkornede og legger seg fint rundt i munnen og holder vinen sammen. Flott sødmefull frukt, rips, kirsebær og med en lett bitter avslutning. Svakt tørrende helt mot slutten av smakskurven. En relativt lettvekter i dag, men en svært god og flott moden vin. Salute!
matogvinogmer 