Smaking av Brunello di Montalcino 2010

IMG_0519

 

Vinklubben med inviterte var samlet denne litt kjølige junikvelden hos mr P. på vakre Hvaler i ytre oslofjord. Tema var en smaking av Brunello di Montalcino fra årgang 2010. Årgangen har fått meget god omtale hos vinkritikerne og  skal etter sigende være en av de virkelig store årganger siste tiår. Med tilnærmede perfekte vekstforhold og klima. De er beskrevet mange andre steder, så jeg går ikke inn på det her. Vi har tidligere hatt lignende smakinger av årgangene 2004 og 2006, også meget gode årganger. Vinene var valgt ut mtp å vise en god pekepinn på årgangens kvaliteter og det var viner i alle prisklasser og fra de fleste zubzoner i Montalcino. Iblandet var også et par luringer deriblant Tignanello 2010 og meget imponerende Il Poggione Brunello di Montalcino Riserva La Pagnanelli 2006. Nedenfor følger noen bilder og korte notater fra smakingen. Jevnt over vil jeg si at det var en del gode viner, noen veldig gode, men kanskje ingen eksepsjonelle. Noen av vinene var preget av for høy alkohol som kom i veien for det gode fruktbilde som de fleste vinene hadde. Synd. Skuffet gjorde kanskje også den vinen jeg selv hadde høyest forventninger til. Vinene ble akompagnert av en aldeles strålende ragu laget på hare, samt grillet sprengt kotelett av svin med nykål, asparges og småpoteter. Satt som et skudd! So to det pictures and notes…

IMG_0495 IMG_0497 IMG_0503 IMG_0507 IMG_0509 IMG_0511IMG_0495

 

Alle vinene ble smakt blindt i flighter av 2. Det gjør det mer krevende, men også mer interessant. Vi må kun bedømme det som befinner seg i glasset.

Le Fornace Brunello di Montalcino 2010

En duft av søte bær, sukkertøy og mint. Får et svakt alkoholstikk på duft som er litt sjenerende. I munnen er den forsåvidt saftig, med en medium fruktfylde. Noe metallisk i anslaget. Kirsebær og lett bitter kirsebær stein. Ok lengde. Lett skuffende, da denne har vært langt bedre i andre årganger.

Casanova di Neri Brunello di Montalcino Tenuta Nuova 2010

Dufter av friske kirsebær og jordbær. Etterhvert lett krydret. Kan ha et burgundersk snitt over seg i duftbildet. Så kommer mer urter, salvie og noe lær. Svakt alkoholstikk, men ikke like fremtredende som vinen over. Tror kanskje det ville forsvunnet med noe mer luft. I munnen er den kraftfull, saftig og strukturert. Ganske tøff nå, selv om jeg synes det forsåvidt er godt balansert. Litt uenighet om denne, jeg synes den var ganske bra. Men fersk og vil trenge tid. Synes den var mindre ektrahert enn tidligere årganger jeg har hatt.

Tenuta la Fuga Brunello di Montalcino 2010

Søte friske jordbær og kirsebær. Svakt urtepreget duft. God konsentrasjon, strukturert og kompakt, men samtidig med fin renhet og eleganse. Medium fyldig gjennom smakskurven. En fin sangiovese som er ganske tilgjengelig allerede.

Col d Orcia Brunello di Montalcino 2010

Reduktiv nese. En del stall og ganske off duft. I munnen forsåvidt ok, men skjemmes av duftbildet som ikke er bra. Dette må være en dårlig flaske. Har hatt denne i de fleste årganger på 2000 tallet, og selv om den ofte er litt rustikk og kantete er den ikke slik.

Armilla Brunello di Montalcino 2010

Ganske lukket og gir relativt lite til å begynne med. Etterhvert noe mint, krydder og pepper lengre bak. Tøff, strukturert og tanninsk. Fersk. God fylde, og lang fast ettersmak. En fin vin som vil trenge litt tid.

Colleoni Brunello di Montalcino 2010

Kirsebær og et lett røyk preg. Noe fjøs og stall. Litt off nese. Lett volatile syrer i munnen, tøffe tanniner og medium pluss fylde. Synes den mangler frukten til å takle tanninene. Ubalansert. Skuffende. Denne er hypet og selges fort ut rundomkring. Det er vanskelig å forstå ut fra denne flasken.

Il Poggione Rosso di Montalcino 2012

Den første luringen. Relativt lukket og enkel duft. Jeg får de sedvanlige kirsebærene og svakt jordlig preg. Noe bitre kirsebærstein i munnen . Svakt tørrende. Synes den er litt enkel. En vin som pleier å være ganske så fin, men som ikke var spesielt bra slik den fremsto i dag.

Altesino Brunello di Montalcino Montosoli 2010

Blackcurrant. Vi var kjapt på gamle Sharps halsdrops med kirsebærsmak. Svært konsentrert kirsebærduft. Ellers et relativt lyst og fint duftbilde, noe lysere bær og nesten burgunderassosiasjoner. God fylde og stor konsentrasjon. Godt trøkk gjennom hele smakskurven og med en lang fast ettersmak. Jeg synes denne var veldig bra. Ingen sjenerende alkoholpreg som på flere av de andre.

Altesino Brunello di Montalcino 2010

Mer lukket enn storebroren. Noe kirsebær og pepper. Stram, strukturert og tilbakeholden. Jeg synes ikke denne gir veldig mye nå, men det er en ok konsentrasjon i vinen. Mulig den ville tjent på mer luft, mulig det er en litt svak flaske.

Donatella Cinelli Colombini Brunello di Montalcino Riserva 2006

Luring nr 2. Jeg finner et litt reduktiv preg her også. Lett sjenerende alkoholstikk. Noe kirsebær, lær og sukkertøy. Jeg fant ikke helt ut av denne. Andre rundt bordet likte den bedre enn meg.

Il Poggione Brunello di Montalcino Riserva Le Paganelli 2006

Nydelig parfymert og rødfruktig nese. Nesten floralt. Salvie, lakris og mint. Kjølig og flott fruktbilde.  Stor duft. God konsentrasjon, strukturert og faste markante tanniner. Det synes jeg ikke gjør noe fordi det er en alldeles strålende frukt som pakker det hele fint inn. God fylde gjennom hele smakskurven. Kraftfull og lang. En meget flott vin som viser brunello fra sin beste side. Vil holde lenge. Kveldens beste vin for meg.

Il Poggione Brunello di Montalcino 2010

Eterisk duft av oljer og krydder. Nyknuste kirsebær. Kjølig, fin og krydret nese. Flott kjølig og fin frukt også i munnen. God struktur. Druekvaliteten som snakker og ikke på noen måte ekstrahert som enkelte av de andre. Flott konsentrasjon og lengde. Meget bra vin. Og til en flott pris! Il poggione viser at det går an å lage superb vin også i store kvanta.

Val di Suga Brunello di Montalcino 2010

Parfyrmert, fin og elegant duft. Et svakt fatpreg er der, men ikke nødvendigvis spesielt sjenerende. God konsentrasjon, god lengde og fin fylde. Lett bitter avslutning. Ikke den mest komplekse, men en fin vin.

Donatella Cinelli Colombini Brunello di Montalcino 2010

Funky duft. Litt røyk og mørke kirsebær. Litt reservert, noe tanninsk. En litt off flaske? HVertfall ikke spesielt bra.

Tignanello 2010

Luring igjen. Flere singlet den ut som en bordeaux look a like. Dette er ikke en brunello. Duft av solbær, kirsebær og paprika. Kjøttfull vin med godt trøkk i munnen. Saftig og fyldig. Åpner seg godt opp med luft. Sødmefull og vin duft, en mykere vin enn mange av de foregående. Fin vin.

Fattoi Brunello di Montalcino 2010

Tynn suppe. Enkel duft. Syntetisk. Styr unna.

Casanova di Neri Brunello di Montalcino White Label 2010

Klassisk brunello. Ren, fin og nydelig duft av kirsebær, salvie og lær. Noe pepper bakerst. Stram, ren og direkte i munnen, men med en flott konsentrasjon og frukt som borger for at dette vil bli enda bedre med litt tid. Merker ikke noe til alkoholen og det er akkurat passe med ekstraksjon. Bra brunello!

Salvioni Brunello di Montalcino 2010

Ganske lukket. Gir lite, et svakt syntetisk preg. Rister det litt av seg etterhvert og viser frem de sedvanlige kirsebær og urter. Noe med duften som sier at det er et eller annet som er feil med flasken. I munnen viser den god konsentrasjon og fin fylde. Stram og strukturert. En meget fersk og ung vin. Nesen trekker dessverre ned. En skuffelse når denne viste seg å være Salvioni, som normalt er en av mine absolutte favoritter uansett adresse i vinverden. Det kan være at den skulle vært luftet lenger. Uansett skuffende. Kjenner jeg gjerne skulle smakt en annen flaske..

 

 

 

Sommerfuglkylling med chimichurri

IMG_20140524_201317

Sommerfuglkylling eller spatchcocked chicken på engelsk er en relativt kjapp måte å lage en helstekt kylling på. Nå som grillsesongen er i full anmarsj er det bare å ta frem knivferdighetene og dele opp kyllingen slik at den blir flat slik du ser på bildet over. Det gjøres ved å fjerne brystbenet og skjære ned langs ryggbenet. Det finnes flere videoer på nettet som viser  en enkel og grei måte hvordan dette gjøres. Søk feks på spatchcocked chicken på youtube. Et enkelt redskap kan være å bruke en god matsaks fremfor kniv.  Ved å dele opp kyllingen på denne måten reduserer du tilbredningstiden betrakelig, og det er enklere å få et saftig og godt resultat.

Det finnes et utall måter å smaksette kyllingen på, en av mine favoritter er å bruke chimichurri som er en argentinsk grillsaus. Den lages enkelt og holder seg gode flere uker i kjøleskapet. Chimichurri kan også med fordel brukes til mange andre typer kjøtt, supert på grillet entrecote feks. Jeg lager en versjon som fraviker noe fra den originale, ved at jeg bruker 50-50 persille og koriander. Jeg synes den blir friskere med koriander, og ja – koriander er numero uno blandt urter her i huset!

Lag først chimichurri.

Ingredienser: en potte koriander, en stor bunt persille, 1 rød chilli med frø, 2 dl smaksnøytral olje, 4-6 ss rødvinsedikk, 2 fedd hvitløk, sitron, 1 ts spisskumin, salt.

Kjør alt i blender, smak til med salt og sitron til du får en ønsket smak. Den skal være litt sterk, litt skarp, litt syrlig og veldig frisk. Blir den ltt for tykk så tilsetter du mer olje. Ønsker du den litt sterkere tilsett noen klyper cayennepepper. Jeg lager den ikke for sterk slik at den kan nytes av både store og små her i huset.

Så til kyllingen:

Gni inn salt og pepper. Legg den med innsiden ned på en godt forvarmet grill. Grill i ca 5 min. Snu så på skinnsiden og grill i 5 min til. Deretter gnir du den godt inn med chimichurri. Stek så 5 min til på hver side. Pensle med chimichurri underveis. Avslutt med å la kyllingen ligge ca 10 min på indirekte varme med lokket på. Sjekk om den er ferdig ved å skjære et lite snitt innerst ved benet. Kommer det klar kraft ut er den ferdig. Evt kan du bruke et steketermometer og ta den av grillen når den har nådd 68 grader. La hvile i 10 min før du deler den opp. Serveres med chimichurri ved siden av, kokt ris eller risotto, grillede ferske grønnsaker vendt i salt, pepper og sitron.

Lykke til!

USA-smaking i vinklubben

IMG_0212

Really long time no see…Liten aktivitet på bloggen i det siste, men et lite comeback med disse smaksnotatene fra USA-smakingen i vinklubben for noen uker siden. Aktiviteten vil bli større i tiden fremover, stay tuned!

Vi var 8 stk samlet denne marskvelden for å smake oss gjennom et lite knippe av viner fra USA. Vinene var delt opp i 4 flighter – Chardonnay, Pinot Noir, Cabernet Sauvignon og Zinfandel. Prisnivået på US viner er jevnt over høyt, men vi tok en beslutning om å ikke sprenge banken denne gangen – ergo ingen toppcuveer eller ikonviner. Det var litt delte meninger blandt smakerne, men rent personlig synes jeg det var mange bra viner, kanskje spesielt i cab-flighten. Vinene ble servert semi-blindt, dvs at vi var klar over hvilke viner som ble servert, men ikke i hvilken rekkefølge. Nedenfor følger et lite knippe korte smaksnotater.

Flight 1 Chardonnay

Shug Chardonnay 2011, Sonoma Coast

Duft av sitrus, lime, mineralsk. Svakt fatpreg, men ikke dominerende. Gule epler. Medium fylde og intensitet, bra syre og lang fast ettersmak. En relativt ren, elegant og chablislignende stil. Fin vin, som ble bedre med luft.

Grich Estate Chardonnay 2011, Napa Valley

Vegetal, litt urtepreg, skifer og stikkelsbær. Atypisk chardonnay på duft. Fremstår slank, stram og gir ikke veldig mye. Lett røyk preg. Vinen ble dekantert en drøy halvtime før, kanskje den skulle hatt mer luft. Etterhvert kommer mer popcorn og noe karamell på duft.

Ridge Estate Chardonnay 2010, Santa Cruiz Mountains

Min første innskytelse er at dette er som å lukte på en meierismørpakke som har stått på benken litt lenge. Dette er for mye toast, blir alt for mye fatpreg. I munnen er den småfet, men en litt besk ettersmak. Litt merkelig flaske, og muligens den skulle vært gitt mye mer luft. Forrige flaske for et år siden mener jeg å huske som renere, mindre smørtoner og friskere.

Flight 2 – Pinot Noir

Kutch Sonoma Coast 2012

Lett krydret, mørke bær, fatspice og pepper. Atypisk pinot på duft. Litt stor og ekstrahert. Noe alkoholstikk. Dette var første inntrykket. Jeg smakte den igjen etter at flasken hadde stått åpen en stund, og da strammer den seg betydelig opp, blir friskere og får et lysere duftpreg. Ikke en topp pinot, og ikke min beste Kutch, men den kommer seg med lufting.

Kistler Sonoma Coast 2011

Dette var andre saker. Klassisk pinot, med jordbær, bringebær og svake toner av krydder og fat. Noe jordlig og røyk. I munnen har den en flott sursøt frukt, frisk og elegant. God intensitet og frisk tørr avslutning.

Hirsch San Andreas Fault Sonoma Coast 2011

Stall, jord, manglende frukt, tynn og metallisk. Jeg får et svakt kork preg. Ødelagt flaske. Dessverre, denne har fått god omtale rundtomkring.

 

Flight 3 – Cabernet Sauvignon

Ridge Estate 2010, Santa Cruiz Mountains

Flott duft av solbær, mint, kaffe og lær. God fylde, flott konsentrasjon, svakt kjølig og en tørr fin avslutning. Meget bra vin, og veldig god kvalitet for prisen. Ridge er best på de røde!

Chateau Montelena Napa Valley Cabernet 2010

Søtere duft, en miks av lyse og mørke frukter som bringebær, kirsebær og solbær. Jeg får en assosiasjon til gamle Sharp solbær drops for de som er gamle nok til å huske de. Etterhvert kommer også mocca, kaffe, lær og sedertre. Klassiske cabernet dufter. God fylde, bra konsentrasjon og lengde. Også en bra vin. PS! dette er estate utgaven og ikke topp cuveen.

Clos du Val Estate Cabernet 2010

Blindt går vi mot østside bordeaux (selv om vi selvsagt vet det er en napa cab..). Solbær, stall, lær og jord. Frukten er mot solbærdrops. Ikke den samme konsentrasjon og rikdommen som de to vinene over, men en god cabernet til en fin pris. Ble bedre med luft.

 

Flight 4 – Zinfandel

Bedrock Monte Rosso Zinfandel Sonoma Valley 2012

Big flavours! Kraft full vin, med alkoholpreg, sukkertøydrops og fat. Jeg opplever den som ubalansert og en vin på steroider. Mulig den burde vært luftet lengre, alternativ er den selvfølgelig alt for ung, men pr i dag er dette ubalansert og ikke spesielt godt. Flightens dyreste vin er det også.

Seghesio Home Ranch Zinfandel 2010

Parfymert, blåbær, fatspice og tørkede frukter. Får et viss gløggpreg her. I munnen har den forsåvidt en ok balanse, selv om jeg synes alkoholen stikker seg litt ut. Ok syre og lengde. Er det bare jeg som ikke forstår stilen eller druen? Ellers så var dette heller ikke spesielt bra.

Ridge Lytton Springs Zinfandel 2012

Dette var noe helt annet! Duft av mørke bær- solbær og plomme. Krydret og flott forførende duft. Saftig vin, men god konsentrasjon og lengde. Den har en relativt kjølig stil, og er en frisk, elegant vin – som samtidig har bra med power. Sommerens grill vin. En virkelig flott vin. Og kanskje det kan funke med Zinfandel likevel??

Cascina Roccalini Barbaresco 2010

DSC_0510
Det er alltid gøy når man kommer over nye og spennende produsenter i et så, etterhvert, veletablert vinområde som Piemonte. På min tur til Piemonte i november 2014 kom jeg over noen og denne var den definitivt mest spennende. Det har etterhvert dukket opp en del nye produsenter som tidligere solgte druene til kooperativet (Produttori del barbaresco) eller andre vinprodusenter som i dette tilfellet. Paulo Veglio på Cascina Roccalini som kom med sin første årgang i 2005, solgte tidligere druene til legendariske Bruno Giacosa. Det var  her han kom i kontakt med Dante Scaglione som var Giacosa sin vinmaker. Det er også han som nå er rådgiver og konsulent for Paulo Veglio i produksjonen av sine viner. Cascina Roccalini har en relativt liten produksjon av dolcetto, barbera og dolcetto. Jeg ble tipset om vinen av Alessio på alltid superbe Vinoteca Centro Storico i Serralunga hvor de serverte denne på glass. Drukket til grillet kalv.

2010 er en superb årgang, mulig noe svakere for Barbaresco enn Barolo, men likefullt en årgang som har gitt klassiske, kjølige og elegante viner. Elegant er noe jeg absolutt også vil si beskriver denne vinen. Vinen er lagret i store botti på 21 hl og i ståltanker. Lite eller inget preg av fat. Flott intens og åpen duft, flasken jeg smakte fra hadde vært åpen noen timer så litt lufting er nok påkrevd. Klassiske nebbearoma av kirsebær, anis, urter og lær. Kjølig fint fruktpreg, elegant – men samtidig intens og kraftfull. Fin skarpe tanniner, god fylde gjennom hele smakskurven, med en stram avslutning. En flott barbaresco som spiller på alle strengene. Jeg vil si den drikker godt allerede, men at den med noen flere år på langs vil legge på seg litt mer kompleksitet. Et meget hyggelig bekjentskap og en anbefaling om man kommer over noen flasker. Produksjonen er liten, med ca 8000 flasker totalt.

Loiresmaking i vinklubben

Image

Tema for vinklubben denne tirsdagskvelden i januar var viner fra Loire. Vi valgte å utelate Sancerre og Pouilly-Fume og konsentrere oss mer om andre viner og druetyper. Det ble lagt opp til en muscadet-flight, en chenin blanc flight, en rød flight og avsluttet med to søte viner. De fleste av vinene var nye bekjentskaper for undertegnede, med unntak av de tørre og halv tørre vinene fra Domaine Huet. Kort oppsummert vil jeg si at vinene som var linet opp denne kvelden totalt sett ikke fikk store ovasjoner, selv om det helt klart var enkelte høydepunkt. Nedenfor følger noen korte notater.

Flight 1 – Muscadet

Pepiere Muscadet Sevre et Maine Sur Lie Clos Briords VV 2013

Duft av skifer, sitrus og steinaktig mineralitet. Syrefrisk, lineær og frisk. Litt tynn frukt og relativ enkel.

Pierre Luneau-Papin L D´Or Muscadet de Sevre et Maine Sur Lie 2010

Skulle vært 2006, men Vinmonopolet sendte oss feil årgang. Lett oksidert stil, salt, jod og fluorskylling. Noe gul frukt. Syrerik, og med noe tynn frukt. Sannsynligvis dårlig flaske.

Flight 2 – Chenin Blanc

Clos de l`Elu Anjou Bastinage 2010

Oksidert! Fire flasker prøvd, alle oksiderte og ødelagte. Retur av hele kassen.

Eric Morgat Fides Savennieres 2012

12 mnd på brukte 400 liters fat, 12 mnd på bunnfall i ståltanker. Flott kompleks duft av modne sitroner, smør og toast. Etterhvert gule epler og grønne pærer. I munnen er den intens, kompleks og en relativt rik vin. Går litt mot en hvit sentral burgunder, men har samtidig et helt annet særpreg. Flott syre. god fylde og lang ettersmak. Flott vin!

Domaine Huet Vouvray Le Clos du Bourg Sec 2011

Steinfrukt, slipestein, grapefrukt og blodappelsin. Noen rundt bordet nevnte svakt preg av botyris. Ganske fet frukt til å være Huet. Høy syre og stram munnfølelse. Det var litt uenighet rundt bordet hvorvidt denne var balansert eller ikke. Jeg likte den. Selvfølgelig svært ung, men med bra potensial.

Domaine Huet Vouvray Le Haut-Lieu Sec 2010

Mineralsk. Sitrus og grapefrukt,  svakt av hvit pepper. I munnen er den stram, syrefrisk, intens og lang. Flott kompleks frukt og fremstår som mer på plass enn forrige vin. FLott vin som også er svært ung og vil vinne på lagring.

Domaine aux Moines Savennieres 1999

Gone. Oksidert. Pokker.

Flight 3 – rødt

Couly-Dutheil Baronnie Madeleine Chinon 2009

Mørke bær, krydder og snev av stall og lær. I munnen er det et lett alkoholstikk som fremstår litt skjemmende for vinen. Mye av mye, med stor ekstraktsjon. Får en feeling at det er prøvd for hardt her, vinen er ubalansert og ikke spesielt god.

Amirault La Petite Cave Bourgueil 2011

Duft av stall, lær, solbær, kirsebær og paprika. Frisk fin frukt, god struktur og ok lengde. Fast fin avslutning med en lett bitter ettersmak. En fin matvennlig vin.

Domaine des Roches Neuves Saumur-Champigny Les Mémoires 2012

Solbær, kirsebær, pepper og krydder. Flott sur søt frukt, høy syre og ganske heftige tanniner. Svært ung, men med flott frukt og konsentrasjon underliggende som lover godt. Potensial, og trenger tid.

Couly-Dutheil Chinon Clos de l`Olive 1989

Solbær, stall, jord og svart pepper. Ganske faste tanniner. Litt hult midtparti og relativt kort. Hørt endel bra om denne, men denne imponerte ikke meg. Blir lite vin for 500 kr, selv om det er gøy og interessant å smake en eldre chinon. Kan ha vært svak flaske selvfølgelig.

Flight 4 – Halvsøt/søt

Domaine Huet Vouvray Le Mont Demi-Sec 2007

Svakt botyrispreg. Aprikos, sitrus og mint. Fint fruktig anslag, litt hult midtparti. Ok lengde, og en fin og medium god fylde. Relativt tørr vin, svak restsødme. En lettdrikkelig og ok vin, men falt litt gjennom.

Baumard Quarts de Chaume 2010

Søt. Fruktig, aprikos, honning. Fin sødme i munnen balansert med høy rensende syre. En lettdrikkelig og fin avslutning på en syrerik og tanninsk kveld.

 

Gode nyheter fra NonDos

Rett før jul smakte jeg meg gjennom endel av nyhetene fra vinimportøren NonDos som lanseres på polslippet i morgen. Noen kom sågar allerede i november men likefullt. Mange spennende viner. Nedenfor er det noen korte notater på de vinene som imponerte meg mest og som jeg gjerne går til innskaffelse av selv. Flere av vinene finnes på mange pol landet rundt, de andre kan bestilles på vinmonopolet.no i morgen tidlig.

IMG_0018

 

Weingut Jurgen Leiner Riesling Kalmit 2012, tyske Leimer fra Pfalz er for meg en ny produsent. En meget syrefrisk og crisp riesling, med duft av grønne epler, sitrus og våt skifer. Flott syre, svakt bitter og med et rent og presist uttrykk. Flott riesling som både prismessig og kvalitetsmessig er for en GG å regne. Meinklang burgenland red 2013, av druene blaufränkisch og zweigelt. For tiden inne på 28 pol landet rundt. En lettdrikkelig vin, fruktig og leskende, men med god syre samt nok konsentrasjon og struktur til å være en fin matvin. Mørke bær og krydder. En vin jeg har hatt i flere årganger, 2013 er en flott utgave av denne. Vicara Barbera del Monferrato 2013 byr på klassiske rene barbera kjennetegn som mørke kirsebær, mandel og flott syre. Fersk og middels fyldig vin som har godt trøkk gjennom smakskurven, med en lett bitter avslutning. Befriende med barbera uten eikepreg og med befriende lave 13 % alkohol. God matvin for det neste året. Dolcetto d´Alba Le liste 2013 fra den biodynamiske produsenten Erbaluna i La morra. En stram og seriøs dolcetto. Produsenten anbefaler selv å lagre vinen et par år før konsum. Duft av kirsebær, krydder og mandel. Litt røyk og noe rått preg. Strukturert, flott syre og energisk i munnen. En vin jeg synes er kjempe spennende og som jeg kommer til å skaffe meg noen flasker av. På nivå med gode dolcettoer fra Rinaldi og Mascarello (som er mine referansepunkt for god dolcetto). Camillo Donati Rosso della Bandita 2013 er en artig rakker som garantert er noe helt annet enn hva du vanligvis drikker. Spontangjæret naturvin. Laget på en miks av druene Barbera, Lambrusco, Malvasia og Trebbiano. Noe så sjeldent som en musserende rødvin. Fruktig, kjøttfull og saftig vin, som dufter av mørke bær, rått kjøtt og krekling. God syre og fin lengde gjøre dette til en anvendlig matvin til feks svin, eller som en alrounder til spekemat eller koldtbord. Gøy sak. Montesecondo Chianti Classico 2012 av 100 % Sangiovese. Flott klassisk sangiovese med kirsebær, plommer, fiol og salvie. Flott syre, medium fyldig smakskurve og lang frisk ettersmak. En virkelig god chianti. Skal jeg trekke for noe er at den med sine 250 kr ligger helt i toppen prismessig av standard chiantier. COS Cerasuolo di Vittoria 2012 fra naturvinprodusenten COS på Sicilia. blanding av nero d avola og frappato. Denne har vært en favoritt i flere årganger, og 2012 skuffer heller ikke. Svært ren, fruktig og transparent. Lett kryddret, svært frisk og et flott lyst rødt fruktpreg også i munnen. Fin og lett bitter avslutning. Superb vin og den finnes på de aller fleste pol. Løp og kjøp! Ar.Pe.Pe Rosso di Valtelina 2012, en 100 % nebbiolo fra Lombardia nord i italia. Delikat, frisk og syrefrisk nebbiolo. Duft av kirsebær, rips, lakris og krydder. En relativt lett vin, men med bra struktur og med friskhet og syre til å matche ulike kjøttretter. Jeg liker godt de litt lettere og syrerike nebbioloene fra Valtelina, fin vin til en fin pris.

 

Massolino Barolo 1965

IMG_0052

Gammel vin er en risikosport. Du heller ut langt flere flasker enn du drikker og ofte er det kun buljong, svisker og maderiserte saker som kommer ut av flasken. Frustrasjonen er ofte stor over enda en dårlig flaske, eller at det høydepunktet du hadde sett frem til lar vente på seg en stund til. Det er mange variabler som kan gå galt. Det kan være flaskefeil, for varm lagring gjennom årene, eller andre lagringsforhold som ikke er formålstjenlig med lang lagring, det kan være ødelagt av transport eller det kan rett og slett være slik at vinen er for gammel. En vin på snart 50 år er jo relativt gammel.

Også har du de flaskene som virkelig imponerer. Som viser frem en slik detaljrikdom og lag på lag med nyanser som virkelig gjør det verdt at du har helt ut 3-4 flasker før den ene treffer. Vin som viser frem en kompleksitet som yngre viner aldri kan. Dette var en flaske i den siste kategorien.

Massolino holder til i Serralunga d Alba og ble etablert så langt tilbake som i 1896. Jeg har hatt endel viner fra huset opp igjen om årene, men ingen så gammel som denne. På deres egen nettside skriver de dette om 65-årgangen:

» Normal vintage. Quite robust wine, with good balance, intense and pleasant perfume. Balanced»

Robust ja. Det bør den være for å holde 49 år. Det er ikke lenger robustheten som preger vinen i det nåværende stadiet – mer en aldrende eleganse. Dufter av roseblader, tjære, lakris og tobakk. Frukten er av lyse bær, men er i helt i bakgrunnen duftmessig. Den blir friskere og mer nyansert i glasset etterhvert som den får mer luft, noe som er et godt tegn for at vi har med å gjøre med en vin som fortsatt har mye liv i seg.Flott syrefrisk og lett munnfølelse, men som med all god nebbiolo er tanninene fortsatt tilstedeværende. De er finkornede og legger seg fint rundt i munnen og holder vinen sammen. Flott sødmefull frukt, rips, kirsebær og med en lett bitter avslutning. Svakt tørrende helt mot slutten av smakskurven. En relativt lettvekter i dag, men en svært god og flott moden vin. Salute!